Monday, May 19, 2008

Bokanmeldelese




Rødhette en kriminalroman


Forfatter: Unni Lindell
Utgivelse år: 2004
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Kriminalroman


”Pass deg Ulv! Snart kommer rødhette og tar deg!” dette står helt først i en av Unni Lindells kriminalromaner. Hun har skrevet Kriminalromaner før, noen av de mest kjente er bøkene med førstebetjent Cato Isaksen. I denne boka er det et nytt oppsett, og en ny betjent. Handlingen i denne romanen foregår oppe i kalde nord, Tromsø.
Rødhette handler om tre søstre, de har samme oppvekst men har endt opp veldig forskjellig. Alle tre bodde sammen med sin mormor ”mor Berit” gjennom barndommen, og det var henne som oppdro dem alle tre. De har ingen kjennskap til sine fedre, og moren hadde ikke muligheten til å ta seg av dem. En av de tre søstrene har blitt utsatt for et overgrep når hun var bare seks år, dette preger hennes liv. Hun stoler ikke på menn, og når hun føler seg truet dreper hun. Hvem av de tre søstrene som er morderen, blir ikke røpet før nærmere slutten. Vi følger morderen gjennom en dagbok, som hun begynner å kalle nattbok etter hennes første mord. Hun skriver tanker og følelser ned i denne nattboken. Den heter nettopp det fordi hun skriver om natten. Det blir bare mer og mer spennende å lese hva hun skriver i sin nattbok, fordi hun forteller om de forskjellige drapene og røper hvordan hun har klart å holde sin morderidentitet skjult.

Det er en som er på sporet av morderen, han heter Holger Eliasen. Eliasen er en pensjonert politibetjent, men han har aldri slått seg helt til ro med pensjonist tilværelsen. Han vet at det er en sammenheng mellom en rekke uoppklarte mord som har skjedd i Tromsø område. Han har også stor mistanke til at det er en av de tre søstrene som er morderen, og han har en stor trang til å løse saken. Hvem av de tre søstrene er morderen?
Unni Lindell har klart å skrive en gripende roman. Denne boken er full av spenning og mystikk. Gjennom hele boken har hun satt in små sitater fra naturvitenskapen, disse små sitatene er relatert til handlingen som kommer etter sitatene. Dette virker som en tankevekker, man stopper opp litt og tenker over hva disse sitatene kan bety. Sitatene fungerer nesten som en liten pause i boka, der du bare kan samle tankene før du leser videre. I boken dukker det også opp mange spørsmål, noen får man svar på andre ikke. Det at boken får deg til å undre, gjør at du får lyst til å lese videre. Du som leser blir detektiv, og du vet at den eneste måten å løse gåten er å lese videre. Man prøver å få med seg de små detaljene, så man kanskje kan få et hint av hvem som kan være morderen. Spenning ligger i å kunne prøve å resonnere seg frem til den skyldige.
Det er godt skrevet, og med mange bra sammenligninger. Du blir en del av boken fordi miljøet og stemningen er beskrevet på en god måte. Alle de forskjellige karakterene som er med, er mennesker man kan kjenne seg igjen i. Det er enkelt å relatere karakterene til noen du kjenner eller vet hvem er. De er alle hentet fra hverdagen, hverdagen som vi alle er en del av. Unni Lindell skriver på en enkel måte som er lett å forstå. Mange av hendelsene er skrevet indirekte, så man må tenke seg frem til hva som har hendt. Stemningen er dyster, livet til menneskene i boka er ikke en dans på roser. Noen får man sympati for, andre ikke fullt så mye. Det at stemningen og miljøet i boka er dyster, gjør ikke boka dårlig men setter et preg over den. Handlingen får karakter, og blir mer interessant på grunn av det spesielle miljøet.
Rødhette er enn kriminal roman med karakter. Den er uforutsigbar og spennende. Den får deg til å undre, og til å tenke over ting man vanligvis ikke tenker så mye over. Nemlig hverdagen, man tror at det ikke skjer så mye fra dag til dag. Det er noe som hender hele tiden, over alt. Både med deg selv og med de rundt deg. I denne boken ser man hvordan reisen gjennom livet kan være for et menneske med dramatiske hendinger i barndommen. Man blir rett og slett med inn i en morders sin.

Sunday, May 18, 2008

Forfatter


Unni Lindell

Unni Marie Lindell er født 3. April 1957 i Oslo, hun er en forfatter, journalist og oversetter. Hun er utdannet journalist, og hun viste at hun ville bli forfatter fra hun var barn. Helt fra hun var ti år startet hun å sende inn dikt til ukeblader. Hennes første bok kom i 1986 og het ”Den grønne dagen”. Dette var en ungdoms roman, barne- og ungdomslitteratur er noe Unni Lindell har skrevet mye av. Hun har også skrevet en diktsamling, mange kriminalromaner, noveller og humorbøker. De mest kjente bøkene hun har skrevet er bøkene om førstebetjent Cato Isaksen, som er en krimromanserie med seks bøker. Hun har til nå gitt ut 40 bøker. Hun skriver gjerne om nære følelser, og temaene hennes er gjerne hentet fra hverdagen.
Her er bare noen av hennes verk:
Den grønne dagen (1986)
Hemmeligheten i sirkuset (1988)
Gamle damer legger ikke egg (1991)
Annas barn (1991)
Sugemerket (1994)
Jesus gikk på vannet fordi han ikke ville våt beina (1997)
Sørgekåpen (2000)
I afrika er snøen svart (2003)
Rødhette (2004)
Elsker deg av hele mitt hjerte (2008)
Hun har også fått noen priser:
· Norges beste ungdomsbokforfatter av Ungdomsbokklubbens medlemmer (1991)
· Kritikerprisen for årets beste barne- og ungdomsbok (1994)
· Mads Wiel Nygaards legat (1998)
· Rivertonprisen (1999)

Thursday, May 15, 2008

Diktanalyse

Løvetannen

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.


Dikter: Inger Hagerup
Utgivelses år: 1985
Diktsamling: Samlede dikt

Form: Dette diktet er bygd opp av fem strofer med fire linjer i hver strofe. Annen hver linje rimer med hverandre, og i dette diktet er det enderim. Hele diktet er skrevet slik at det er enkelt å forstå hvordan det skal leses, og hvordan rytmen er. Rytmen er enkel, og man kommer lett inn i den.

Motiv: Diktet ”Løvetannen” handler om en løvetann som står sammen med andre løvetenner i kanten av en åker. Den har akkurat begynt å blomstre, og er nå på sitt beste. Men ved siden av denne finnes det en annen løvetann, som ikke lenger blomstrer. Den har mistet den gule fargen, og står igjen med en grå farge og mister stadig frøene som er i kjernen av blomsten.

Komposisjon: Det er bygd opp slik at det er velidig positivt i begynnelsen, da handler det om gleden av å være ung og vakker. Så blir det mer alvorlig mot slutten, da ser man hva som skjer når man blir eldre. Man mister litt av den gløden man hadde, og står igjen fargeløs. Det er ingen direkte vers eller strofer som blir gjentatt, men ordet ”løvetann” blir kommer igjen flere ganger.

Virkemidler: Det er en hel del metaforer, hele diktet er i det hele tatt en metafor. Forfatteren bruker språklige bilder for å forklare hva diktet egentlig handler om. Det er noe helt annet enn en løvetann. Eks. Blomstrer så den brenner, den har slått ut sitt gule hår, strekker kry sin lille ild..m.m.

Tema: I dette diktet handler mer eller mindre om liv og død. Den nye,unge løvetannen representerer livet som barn og ungdom. Mens den eldre løvetannen, representerer det som skjer når man blir eldre og nærmer seg døden. Det handler om hvordan livet kan være fra man blir født, da er man sterk og har masse liv. Til man blir gammel og man får grått hår, og kanksje er litt sliten på livet. Når man blir eldre ser man mer sliten ut, man har vært gjennom livet og man har vært gjennom flere faser. Man går fra å være ild som er fullt av liv, til snø som er kaldt og stille.

Avsluttning: ”Løvetannen” er et veldig lite dikt, men det handler om noe stort og viktig. I livet er så utrolig mye, det er glede og sorg, død og fødsel. Hun beskriver den nye løvetannen som sterk, stri og vill, og slik er det også med unge mennesker. Det er som om den lille løvetannen går gjennom hele livet på fem strofer. Ikke før helt på slutten røper hun at det egentlig handler om mennesker. Hun skriver: ”og siden gamle menner”, der sier hun indirekte at den eldre broren som har mistet sin ild av gult, har blitt hvit som snø og siden en gammel mann. Hagerup har sammenlignet livet til en løvetann, med hvordan et menneskeliv kan være. Hun har brukt mange metaforer som et virkemiddel til å få frem det diktet handler om. Sammenligningene i diktet som er en type metafor, passer bra det gjør diktet mer levende.

Tuesday, May 13, 2008

Limerick

Laila var fra Tjøme
Hun likte å spise rømme
Rømme er flott
Hvitt og godt
Den tar ikke lang tid å tømme