Diktanalyse

Løvetannen

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.


Dikter: Inger Hagerup
Utgivelses år: 1985
Diktsamling: Samlede dikt

Form: Dette diktet er bygd opp av fem strofer med fire linjer i hver strofe. Annen hver linje rimer med hverandre, og i dette diktet er det enderim. Hele diktet er skrevet slik at det er enkelt å forstå hvordan det skal leses, og hvordan rytmen er. Rytmen er enkel, og man kommer lett inn i den.

Motiv: Diktet ”Løvetannen” handler om en løvetann som står sammen med andre løvetenner i kanten av en åker. Den har akkurat begynt å blomstre, og er nå på sitt beste. Men ved siden av denne finnes det en annen løvetann, som ikke lenger blomstrer. Den har mistet den gule fargen, og står igjen med en grå farge og mister stadig frøene som er i kjernen av blomsten.

Komposisjon: Det er bygd opp slik at det er velidig positivt i begynnelsen, da handler det om gleden av å være ung og vakker. Så blir det mer alvorlig mot slutten, da ser man hva som skjer når man blir eldre. Man mister litt av den gløden man hadde, og står igjen fargeløs. Det er ingen direkte vers eller strofer som blir gjentatt, men ordet ”løvetann” blir kommer igjen flere ganger.

Virkemidler: Det er en hel del metaforer, hele diktet er i det hele tatt en metafor. Forfatteren bruker språklige bilder for å forklare hva diktet egentlig handler om. Det er noe helt annet enn en løvetann. Eks. Blomstrer så den brenner, den har slått ut sitt gule hår, strekker kry sin lille ild..m.m.

Tema: I dette diktet handler mer eller mindre om liv og død. Den nye,unge løvetannen representerer livet som barn og ungdom. Mens den eldre løvetannen, representerer det som skjer når man blir eldre og nærmer seg døden. Det handler om hvordan livet kan være fra man blir født, da er man sterk og har masse liv. Til man blir gammel og man får grått hår, og kanksje er litt sliten på livet. Når man blir eldre ser man mer sliten ut, man har vært gjennom livet og man har vært gjennom flere faser. Man går fra å være ild som er fullt av liv, til snø som er kaldt og stille.

Avsluttning: ”Løvetannen” er et veldig lite dikt, men det handler om noe stort og viktig. I livet er så utrolig mye, det er glede og sorg, død og fødsel. Hun beskriver den nye løvetannen som sterk, stri og vill, og slik er det også med unge mennesker. Det er som om den lille løvetannen går gjennom hele livet på fem strofer. Ikke før helt på slutten røper hun at det egentlig handler om mennesker. Hun skriver: ”og siden gamle menner”, der sier hun indirekte at den eldre broren som har mistet sin ild av gult, har blitt hvit som snø og siden en gammel mann. Hagerup har sammenlignet livet til en løvetann, med hvordan et menneskeliv kan være. Hun har brukt mange metaforer som et virkemiddel til å få frem det diktet handler om. Sammenligningene i diktet som er en type metafor, passer bra det gjør diktet mer levende.